I de siste årene har utviklingen i taubremsteknologi skutt fart, særlig når det kommer til assisterende taubremser. Selv om alle taubremser som utgangspunkt kan benyttes på en sikker måte, ser vi at det er én type taubrems som klart har medført færre ulykker.
Anbefaling
Klatrere: Norges klatreforbund anbefaler alle som klatrer på innevegger og på utendørs klatrefelt sikret med borebolter å benytte seg av assisterende taubrems.
Klatreanlegg: Norges klatreforbund anbefaler alle innendørs veggeiere om å anbefale bruk av assisterende taubrems til brukere av anlegget, og i en overgangsfase (innen 2025) å innføre assisterende taubrems som obligatorisk taubrems i anlegget.
Kursvirksomhet: Norges klatreforbund anbefaler at opplæring i bruk av taubrems blir gitt med geometrisk assisterende taubrems med korrekt låsekarabiner.
Det bør også vurderes å benytte sikringshansker av den som skal håndtere en taubrems.
Begrepsavklaringer
Manuell taubrems (hylsebrems/tubebrems):
- Taubrems uten bevegelige deler som ikke gir mulighet for assisterende bremseeffekt dersom bremsegrepet slippes. Eks: Petzl Verso/Reverso, Black Diamond ATC, Camp Piu.
Geometrisk assisterende taubrems:
- Taubrems uten bevegelige deler som i hovedsak skal gi bremseeffekt dersom bremsegrepet slippes. For å være 100% sikker skal det også ved bruk av disse taubremsene være et solid bremsegrep. Eks: Mammut Smart, Edelrid Jul, Black Diamond Pilot.
Geometrisk assisterende taubrems er sensitiv til hvilken låsekarabiner som brukes for å gi optimal låseeffekt. Bruk derfor ALLTID anbefalt låsekarabiner i forhold til hvilken geometrisk assisterende taubrems du velger. Skaffer du brems og låsekarabiner hver for seg - sjekk i brukermanualen til bremsen at du bruker korrekt låsekarabiner. I verste tilfelle vil bremsen ikke låse i det hele tatt ved bruk av feil låsekarabiner.
Mekanisk assisterende taubrems:
- Taubrems med bevegelige deler som i hovedsak skal gi bremseeffekt dersom bremsegrepet slippes. For å være 100% sikker skal det også ved bruk av disse taubremsene være et solid bremsegrep. Eks: Petzl Gri Gri, Camp Matic, Beal Birdie, Mad Rock Lifeguard.
Begrunnelse for anbefalingen
Historikk: Klatreutstyr er i stadig utvikling, herunder også taubremser. I klatringens steinalder foregikk sikring ved at tauet ble lagt rundt framspring i fjellet og sikrer hadde tauet i kryss bak ryggen. Når platebremsen (Sticht) kom i 1970, fikk sikrer endelig nok assistanse til å holde et kraftig førstemannsfall dersom bremsegrepet var trygt. Også bremseknute tredd direkte i en skrukarabiner eller tauet tredd i en rappellåtter var i noen grad brukt som bremsemetoder.
Det prinsippet som platebremsen bygger på ble modifisert til det som vi i dag kaller tubebrems, bøttebrems eller ATC. Både platebremser og tubebremser tilhører den kategorien som vi kaller manuelle taubremser. Den første mekanisk assisterende taubremsen (GriGri) kom i 1991 og revolusjonerte sikring for de som valgte å benytte seg av denne. En bevegelig kam-mekanisme skal klemme fast tauet dersom klatrer faller. Dessverre ble denne taubremsen ikke alltid brukt i henhold til bruksanvisningen fra produsenten, som igjen førte til at tauet kom ikke i klem, og en del unødvendige bakkefallulykker skjedde på 1990- og 2000-tallet grunnet feilbruk av GriGri.
I nyere tid har også flere produsenter kommet med mekanisk assisterende taubremser, samt at det har kommet nyere modeller av GriGri som reduserer muligheten for feilbruk av denne bremsen. Det nyeste tilskuddet på taubremsfronten er taubremser som grunnet sin geometriske utforming setter tauet i klem uten bevegelige deler, og stanser fall. Disse kalles geometrisk assisterende taubremser.
Brattkort: Brattkort ble på 2000-tallet innført som et tiltak for å redusere ulykkesfrekvensen på innendørsvegger, samt tydeliggjøre det ansvaret som pålegges brukeren av et innendørs klatreanlegg. Ved å bestå en brattkorttest skal man vise at man har kontroll på de grunnleggende ferdigheter som utstyr, kameratsjekk og sikringsferdigheter for å få utdelt et brattkort. De aller fleste innendørs klatreanlegg krever i dag at brukere av anlegget skal ha et gyldig brattkort for å kunne benytte anlegget.
Ulykkesstatistikk: Norges klatreforbund har i mange år samlet inn data om klatreulykker. Disse dataene utgjør en viktig informasjonskilde om årsaken til at klatreulykker skjer. Brattkortets effekt kan vi lese ut av statistikken. Effekten av brattkort vises gjennom en tydelig nedgang i de ulykkene som er forårsaket av feil innbinding og feil gjort av sikrer under nedfiring. Men bakkefall forekommer fremdeles ved innendørs klatring, og tallenes tale er tydelig: Feilene skjer i all hovedsak på bakken, der sikrer bruker manuell taubrems og ikke har tilstrekkelig bremsegrep når klatrer faller. Dette medfører at klatrer går i bakken og pådrar seg ofte skader, samtidig som sikrer som regel får brannskader i håndflaten.
For å få bukt med disse bakkefallene kan man enten øve seg på å bli sikrere i bruken av taubremsen eller ta i bruk den nye teknologien som nå er tilgjengelig i de geometrisk assisterende taubremsene. Uansett hvor mye man øver vil man på et tidspunkt være relativt fersk sikrer, og feil bremsegrep inntreffer av og til også hos den erfarne. En assisterende taubrems kan også brukes feil, men spesielt de geometrisk assisterende taubremsene har mindre sannsynlighet for feilbruk enn de mekanisk assisterende taubremsene. Grunntanken bak de assisterende taubremsene er at de skal kunne stoppe et fall dersom sikrer gjør feil bremsegrep. Erfaring viser at dette vil ikke alltid skje, men det vil kunne forhindre en stor prosentandel av de bakkefallene som skjer i dag.
Innvendinger mot assisterende taubremser
1. Assisterende taubremser kan brukes feil
Alle taubremser kan brukes feil. Ved assisterende taubremser kan fall stanses selv om sikrer har feil håndgrep under sikring. Overgang til assisterende tauabremser vil kunne redusere antall bakkefall.
2. Lite dynamikk i fallet
En assisterende taubrems låser mer momentant enn en manuell taubrems og fallene kan bli mindre dynamiske. Sikrer må være mer oppmerksom og øve seg i å gi dynamiske fall ved å ta et skritt nærmere veggen og gjerne hoppe litt med i fallet.
3. Tauet går i lås når man skal sikre på led
Før sikrer er vant med å sikre med assisterende brems vil man kunne erfare at noen ganger låser tauet lettere dersom sikrer ikke er helt oppmerksom. Dette er snakk om tilvenning og vil etter hvert gå over når sikrer blir vant med den assisterende bremsen. Den ekstra oppmerksomheten dette krever vil også kunne føre til at man blir en bedre sikrer. Problemet med at taubremsen går i lås er betydelig mindre med de geometrisk assisterende bremsene enn de mekanisk assisterende bremsene. De mekanisk assisterende bremsene anbefales derfor ikke for uerfarne sikrere. For uerfarne sikrere anbefales de geometrisk assisterende taubremsene.
4. Må lære to taubremser om man skal klatre naturlig sikrede ruter og is
Assisterende taubremser anbefales ikke brukt ved naturlig sikret klatring eller isklatring grunnet at de gir større fangrykk på sikringsmidlene, og ved tynne kileplasseringer eller isskruer i suboptimal is anbefales manuelle bremser uten assisterende funksjon. Noen vil da hevde at man må lære seg en ny taubrems og kan ta med seg «slurv» fra sikring med assisterende taubremser når man skal sikre med taubremser uten assisterende funksjon. Siden man uansett taubrems skal sikre med et fast bremsegrep skal dette læres inn fra starten av med assisterende taubrems, og skal tas med videre også om man bruker manuell taubrems i fjellet.
Avsluttende kommentar
Uansett hvilken taubrems som brukes til sikring, er det ikke taubremsen som bestemmer sikkerheten, men hvordan den brukes, sikrerens oppmerksomhet og treningen man har i å sikre. Man må alltid være 100% trygg på den taubremsen man bruker og alltid ha et fast bremsegrep – uansett taubrems. Man må også alltid sørge for å gjøre seg kjent med produsentens anvisning. Sikrer må forstå det personlige ansvar for klatrepartnerens liv og helse som følger med den kontrakten som inngås mellom klatrer og sikrer når man klatrer sammen.
