Dag er utdannet sivilingeniør innen sikkerhet og pålitelighet, og har tidligere vært med å bygge klatrevegger. De siste fem årene har han jobbet med sikring i høyden på bygninger og konstruksjoner gjennom tilkomstteknikk, en jobb han beskriver som både morsom og tidvis fysisk krevende. Denne kombinasjonen av faglig tyngde og praktisk erfaring gjør ham godt rustet til rollen i NKF, der han skal bistå klubbene med spørsmål rundt sikkerhet, anlegg, regelverk og prosesser.
– Jeg gleder meg til å assistere klubbene og ha muligheten til å være til hjelp. Sikkerhet er noe jeg brenner for, sier Dag. Engasjementet er dypt forankret i egne erfaringer. Han har opplevd mange ulykker i bekjentskapskretsen, og har selv gått i bakken to ganger med både knust hæl og alvorlig vrikket fot som resultat.
– Jeg har vært i fjellmiljøet i mange år og vært i for mange begravelser. Jeg vil prøve å bidra til at det blir færre i fremtiden.
Dag har et langt og intenst forhold til klatring. Som ung startet han med kursinstruksjon og guiding ved siden av studiene, og hver sommer gikk med til å føre folk opp på klassiske topper i Romsdalen som Vengetind og Romsdalshorn. Senere jobbet han i mange år som redaktør i magasinet Klatring, en jobb som tok ham med på reiser og klatring til destinasjoner over hele verden.
– Jeg visste jeg kom til å bli spist opp av den jobben. Det tok ett år før jeg var tygd og godt inne i tørketrommelen, sier han, men legger til at det har vært 17 makeløse år.
Av klatreturer trekker han særlig frem Cosmiques ruta på Mont Blanc, der de startet klatringen midt på natta fra Cosmique hytta, beveget seg over tre 4000-metere og klatret bratt is i storm. Uten isskruer, men med sikring i faste tau som her og der stakk ut av isen, ble det en smått absurd og minneverdig opplevelse.
Ellers nevner han Trollveggen som noe helt spesielt, med flere bestigninger, samt turer som Sydpillaren på Stetind, Vestpillaren på Presten, Kjerag og forsøk på El Capitan i Yosemite. Han trekker også frem Castle Hill på New Zealand som et helt unikt buldreområde med et nesten uvirkelig landskap.
Klatringen kom tidlig til å prege livet hans. Etter først å ha avvist sporten i ungdommen, ble han fullstendig fanget etter en påsketur til Steinen ved Åndalsnes.
– Jeg ble livredd, men turen gjorde så stort inntrykk at jeg etter det knapt tenkte på annet enn klatring, forteller han. Det ble rask progresjon i en tid uten borebolter, med naturlige sikringer, lange fall og tidlig ferdsel på Hornaksla og Trollveggen.
– Litt av en klatreoppvekst, må jeg si.
I dag klatrer Dag mindre enn før, blant annet på grunn av større forpliktelser hjemme og en prolaps som satte ham tilbake, men engasjementet for sporten er like sterkt. Sikkerhet, grundighet og ønsket om å komme til bunns i ting står sentralt, både i klatringen og i jobben han nå skal gjøre for NKF.
På fritiden driver han med langrenn, løping og litt rypejakt når høsten tillater det. Han spiller også i band flere kvelder i uka, bor på Grünerløkka og setter pris på kaffe i sola på Olaf Ryes plass og gode restaurantopplevelser.
Vi er svært glade for å få Dag med på laget, og ser frem til å dra nytte av hans erfaring, faglige tyngde og lange klatrehistorie i arbeidet for et tryggere klatre-Norge. Velkommen til NKF!
