Sunniva Øvre-Eide og Ingrid Kindlihagen har den siste måneden vært på reise rundt i Europa for å konkurrere i ulike internasjonale konkurranser og for å trene til kommende konkurranser. Vi har tatt en prat med dem for å høre hvordan turen har vært.
Jentene reiste i slutten av juni til Augsburg i Tyskland sammen med landslaget for å konkurrere i Europa Cup. Her var også Per Ravlo Caspersen, Trym Skuggen Landmark og Emmelie Conders med. Etter dette reiste jentene, Per, lagleder Patrick Pedersen og sportsjef "Nicki" Reino Horak til Innsbruck for først å delta i verdenscupen i buldring, og deretter i led. Ingrid forteller at varmen gikk utover klatreformen, da det ikke var lett å kjøle seg ned. Begge kom rett fra Norge, som heller ikke hadde hatt det varmeste været den siste tiden, så kroppen var ikke vant til det solfylte, fuktige været. Likevel deltok de og fikk noen gode treningsøkter før de reiste videre.
Begge beskriver ledkonkurransen som mer utfordrende enn buldring, da du ikke alltid kan være sikker på hvor lang tid de andre bruker på å klatre ferdig ruta si. Du vet derfor ikke alltid hvor lenge du bør varme opp og når du skal klatre. Sunniva forteller at kroppen da føles litt tung og seig. Det kan være en del venting, og med varmen var dette en ekstra utfordring. Men en spennende opplevelse var det, og ikke minst en erfaring rikere.
De oppholdt seg i ti dager i Innsbruck og var veldig heldige som fikk bo hos en venninne, Hannah Shubert, og hennes familie. Ingrid bodde for en stund tilbake i halvannet år i Innsbruck og kjenner derfor byen godt. Som å komme hjem?
Trening i denne perioden synes jentene er litt spesielt. Målet er å ikke bli for sliten, ha overskudd og være klar til neste konkurranse. Derfor gikk treningsøktene ut på å klatre harde ruter, men å ikke trene for mye. Det ble også lite styrketrening denne perioden.
Etter Innsbruck reiste jentene videre til Milano, leide en bil og kjørte til Chamonix. På dette tidspunktet var de overlatt til seg selv. Landslaget var ikke med, og heller ikke lagledere, så de måtte delta på teknisk møte og registrere seg selv til konkurransene. Dette gir selvfølgelig noe ekstra å tenke på, da de kun kan lene seg på hverandre.
De hadde leid en Airbnb i sentrum av Chamonix, ikke langt unna klatresenteret. Været her var også litt friskere, noe som gjorde varmen lettere å takle. På dette tidspunktet hadde Ingrid blitt syk og bestemte seg for å ikke delta i verdenscupen. Selvfølgelig skikkelig surt, men da kunne hun fungere som Sunnivas høyre hånd! Ingrid la derfor til rette for at Sunniva skulle få en god konkurranse. Hun hjalp til under oppvarming og sørget for at Sunniva fikk mer forutsigbarhet med tanke på når det var hennes tur til å klatre.
Sunniva har fortalt at formen under denne konkurransen føltes bra, men at det ikke gikk helt veien klatremessig. Hun klarte ikke å gå hoppet på rute én, og hånda glapp på rute to. Vi er uansett veldig imponert over henne og gledet oss fælt til å se hvordan det kom til å gå i neste konkurranse i Briançon.
Jentene kjørte videre til Briançon, en liten og svært idyllisk plass i fjellene i Frankrike. De hadde leid en ny Airbnb, i et rolig område med flott utsikt. Ingrid deltok også her, men bestemte seg på dette tidspunktet for å heller fokusere mer på trening til EM i Villars i Sveits i midten av august. Jentene klatret rutene sine i Briançon og var ganske fornøyde med klatringen. Formen føltes god, og varmen tok heller ikke knekken på dem. Etter at Sunniva var ferdig å klatre sent, bestemte hun seg for å prøve å finne Ingrid. Til sin store overraskelse fant hun Ingrid midt i solsteiken, fokusert på de siste som klatret. De endte opp med å følge med helt til slutt, fordi resultatlistene viste at Sunniva hadde en god sjanse til å komme videre til semifinalen. Hun klarte det akkurat og havnet på 26. plass etter kvalifiseringen. Dette er utrolig kult, med tanke på at det er lenge siden en norsk utøver har kommet så langt i en verdenscup.
I semifinalen klatret Sunniva seg oppover resultatlisten og endte på en 16. plass (det er 8 som går videre til finalen). Dette er en kjempebragd for Sunniva og for Norge. Veldig bra jobbet, det er nok mange som er stolte av henne nå.
Ingrid og Sunniva har også fortalt litt om turen utenom konkurransene. Når vi spurte hva det beste med turen hadde vært, kunne de selvfølgelig ikke svare annet enn at Sunniva klatret seg til semifinalen. Men de har også opplevd en hel del andre ting. Batteriet på bilen deres døde på et tidspunkt, og med ingen engelsktalende var det vanskelig å få tak i hjelp og startkabler. Men så heldige som de var, møtte de etter hvert noen som både kunne engelsk og hjelpe dem å få start på bilen igjen. "Tips til neste gang: slå av lysene når bilen er avslått," sier jentene. De har også blitt kjent med nye mennesker og hengt masse med folk de kjente fra før. Blant annet har de vært mye sammen med de ukrainske klatrerne Anastasiia Kobets og Nika Potapova.
Sunniva og Ingrid har også fortalt at de liker å være på tur sammen. De er et godt team noe vi ikke tviler på i det hele tatt!
De to siste dagene forteller de at de skal nyte. De skal klatre ute sammen med Anastasiia, Nika og Matt Groom. De skal se finalen i verdenscupen og deretter kjøre til Milano for å fly hjem. Begge to skal delta i Europamesterskapet i Villars i Sveits om ikke så alt for lenge. Vi gleder oss masse til å se dem skinne der og håper formen er god og at denne treningsperioden blir som forventet.
Foto: Ingrid Kindlihagen og Sunniva Øvre Eide
