Dobbel pallplassering i Innsbruck

28. Jun 2021

En verden som er på vei til å åpne opp, betyr at man endelig kan delta på internasjonale klatrekonkurranser igjen.

Et av de første arrangementene i verdenscupen for i år ble i forrige uke avholdt i Innsbruck. Der stilte det norske landslaget og det helt ferske parautøvere. Det var til sammen elleve deltakere som klatret seg igjennom en ekstremt varm kvalifisering i 30+ grader.


Sølv og bronse

Det var i januar i år at det første norske parautøveren på landslaget i klatring ble presentert, og verdenscupen i Innsbruck ble derfor første utenlandske konkurransensen. De fem deltakerne som stilte var: Isak Ripman, Iben Kongsvik Paulsen, Sebastian Menze, Eirik Gudbrandsen og Dina Eivik.


Ikke bare stilte laget sterkt med mange deltagere, men to av deltakerne klatret seg helt til finalen. I finalen klatret Isak Ripman inn til en tredjeplass, mens Iben Kongsvik Paulsen tok andreplassen i sin klasse.


Isak forteller litt om hvordan det var i delta for første gang i konkurransen. 


-Det var første gang vi fikk konkurrere internasjonalt, ja. Jeg synes det var en utrolig spennende opplevelse! Stemningen, opplegget rundt, alle rutene skrudd spesielt for oss og ikke minst alle de andre konkurrentene med like utfordringer. Det var stressende å kjenne på presset som kommer av å måtte prestere på blikk, men alt i alt en fin opplevelse.

Formatet

For de som ikke har fulgt paraklatring tidligere, har formatet mange likhetstrekk med det vi kjenner fra led konkurranser, men noen ulikheter er det.

Det er i utgangspunktet fire ulike grupper man kan stille i, der man blir testet på forhånd før det avgjøres hvilken klasse man skal delta i. De ulike klassene er:

  • B1/2/3 - deltakerne er blinde eller delvis svaksynte.
  • RP1/2/3 - deltakerne har nedsatt utslag, muskelkraft eller stabilitet.
  • AU1/2 - deltakerne har amputerte arm enten under eller over albuen.
  • AL 1/2 - deltakerne har amputert ben enten over eller under kneet. 
     

-Vi konkurrerer i et format med to ruter i kvalik som er på flash. Vi får både se på de andre som klatrer ruten og vi får en video som viser beta. Finalen derimot er på blikk og fungerer som andre WC finaler. Ellers er den eneste forskjellen er at vi klatrer på topptau, forteller Isak Ripman.

Han forteller videre at det kjentes bra å konkurrere, men at det var noe uvant og stressende.

-Hele opplegget var nytt og det var mye annet å forholde seg til enn bare klatringen. Men det var en lærerik konkurranse og jeg er glad for all erfaringen jeg kan ta med videre.


Både buldring og led

I tillegg parautøveren stilte seks seniorklatrere til kvalifisering i klassene buldring og led.


Blant disse var Sunniva Haave som stilte i buldreklassen.

- For min del gikk det ganske greit. Jeg er ikke helt fornøyd og skulle gjerne hatt flere topper, men slik er det alltid. Jeg fikk 1 topp og 4 soner, på litt for mange forsøk, og endte til slutt på en 39.plass. Men jeg fikk mitt første verdenscuppoeng, så det var gøy!


Varmt men godt gjennomført

En konkurranse som skal gjennomføres trygt midt i en pandemi, betyr mye tilrettelegging og nye rutiner. 


Sunniva Haave forteller at smittevern var godt tatt hånd om og at arrangementet var vellykket. 

-Hele arrangementet var bra, alle ble «sjekket inn» og måtte vise negativ gyldig koronatest når vi skulle inn på arenaen, enten som deltaker eller publikum. Og det var godt arrangert tidsmessig og plasser nok til de som kom og så på, forteller hun.


Ikke bare var det nye rutiner å skulle følges, men den stekende varmen var nok også ganske uvant for de norske deltakerne å klatre i. Jevnt over hele konkurransen holdt gradestokken i Innsbruck 30+ varmegrader, noe som ikke er hverdagskost for oss nordmenn her oppe i nord.


Isak Ripman forteller at gradestokken under kvalifiseringen viste rundt 34 varmegrader. 

-Jeg klatret en rute i sola den dagen og det var vanskelig å holde i jugs. Det var meldt regn og torden på ettermiddagen, men det ble det aldri noe av mens vi var der.


Sunniva forteller også om slående varme under konkurransen, og at arrangørene prøvde å tilrettelegge for den stekende varmen. 

-Opplegget var veldig bra, og det var bygget en ekstra buldrevegg for å unngå at man måtte klatre i solen. 

Tekst: Viktoria Gjersoe
Foto: Lena Drapella

  • Samarbeidspartnere:
  • La Sportiva
  • CAMP
  • Beal
  • Bridgedale
  • Thon Hotels
  • Stiftelsen Vi
  • Rent særforbund