Konkurransedisipliner
Buldring
Formatene skiller seg noe fra Norgescup til Norgesmesterskap i buldring.
I Norgescup gjennomfører vi en kvalifisering hvor hovedmålet er at alle skal få klatret mye, også om man ikke når finale. Her forsøkes det på 20 buldere over en gitt tidsperiode, som bestemmes ut fra deltakerantall i kvalifisering. Det er fritt antall forsøk pr. bulder hvor alle konkurrerer i samme tidsrom, etter køsystem på bulderene. To soner og topp, bestemmer poengene man samler. De 8 beste fra hver klasse går videre til finale i Norgescup buldring. Her vil de møte samme format i finalen som man møter i europacup for junior (EYC). Etter observasjon av bulderene, gjennomføres finalen i et flash- format hvor man ikke ser sine konkurrenter klatre. Startenede med dårligst rangerte fra kvalifisering, får man 15 sekunder klargjøringstid og 4 minutter til å gjøre sitt beste på finalebulderne. Pausetiden er tilsvarende klatretiden og man går fra ett bulder til det neste. I finalen avgjøres det på totalt 4 buldre med én sone og topp.
I kvalifisering til Norgesmesterskap gjennomføres all kvalifisering etter lignende format som finalegjennomføringen fra Norgescup, men over 6 buldere. I finalene for Norgesmesterksap har juniorklassene samme finaleformat som i Norgescup, men seniorene finaleformat tilsvarer Verdenscupformatet - hvor én og én finalist klatrer på bulderene i finalen. For seniorene er deltakelsen av finalister i NM de 6 beste fra kvalifisering.
Led
I led konkurrer man etter samme regler og rammebetingelser som i de internasjonale konkurransene. I de nordiske og nasjonale konkurransene gjennomføres det også i led med kvalifiserin og finale.
I kvalifiseringen for Norgescup konkurrerer man i kvalifiseringen over 3 ruter (ved særskilte tilfeller, over 2), tilpasset klassenes nivå. I Norgesmesterskap kvalifiserers det over 2 ruter per klasse. I både Norgescup, nordisk og i Norgesmesterskap går de 8 beste fra kvalifiseringen til finale.
Hver av rutene blir oppdelt i poeng fra første "håndtak" på veggen, hvor oppnådde poeng stiger sekvensielt med klatringen mot toppen. En klatrerute til ledkonkurransen er ideelt mellom 45 og 50 klatreflytt, som tilsvarer tallene i poengoppnåelsen, hvor også plusspoeng gis for nesten oppnåelse av neste klatreflytt. Klatretiden tilgjengelig er 6 minutter og hvis man topper ruten vil man oppnå 100 poeng. Utøverne differensieres på poeng, men ved lik poengoppnåelse kan både resultater fra kvalifisering og tid telle.
Led para
På led para konkurreres det på akkurat samme måte som for funksjonsfriske i led. Forskjellen er at utøveren ikke klipper tauet med seg fra bunnen og opp, som i led, men at det klatrer på et tau festet i toppen av veggen - topptau.
I led para er det flere ulike klasser, hvor man konkurrerer mot utøvere med lignende funksjonsnedsettelser. I de tilfeller hvor klasser slås sammen, gjøres dette ut fra at konkurransen skal være så rettferdig som mulig.
Til Norgesmesterskap gjennomføres klassefisering. Her utføres en del ulike tester, hvor utøvere som ikke har gjennomført dette før, etter dette får tildelt sin klasse for konkurransen. Til Norgescup gjennomføres ikke klassefisering.
Speed
Grenen speed er klatringens svar på Formel 1. Verdensrekorden for menn er 4,90 sekunder på de 15meterne med klatring.
Konkurransen gjennomføres på en standardisert vegg, hvor vinkel, type vegg og grepene er helt lik, samt grepenes plassering. Dette har vært helt likt siden 2007. Utøverne går gjennom kvalifisering og flere utslagsheat i konkurransegjennomføringen.
I Norge arrangert vi NM i speedklatring for første gang i 2017. Etter dette har det blitt gjennomført NM i speedklatring avhengig av om arrangør for mesterskapet har hatt speedvegg i sitt anlegg. Det arrangeres ikke Norgescup i speedklatring pr. dd.
