Her har vi samlet et knippe artikler om sikkerhet og annet fagstoff.
Ille bra inne
En gjennnomgang av statistikk fra ulykker ved innendørs klatring gjennom de to siste tiår, med tanker om årsaker, sammenhenger og tiltak for å bedre sikkerheten (fra mars 2019).
Hvor lenge kan jeg klatre når jeg er gravid?
NKF har jobbet med å finne informasjon om hvor lenge det er forsvarlig å klatre når du er gravid.
Hvorfor skjer klatreulykker?
Hvorfor skjer de, og hvordan kan vi unngå dem? Kapittel 10 i forbundets lærebok "Innføring i klatring" (Akilles forlag) forteller hvilke faremomenter du bør være oppmerksom på, og tips til å berge seg unna dem.
Ulykker på innevegg ("Ille ute inne?")
Tross kontrollerte omgivelser skjer det mange ulykker på innevegg. Årsakene er enkle, og like enkle er de tre rådene for å forhindre ulykkene (fra Klatring nr 102, mars 2011).
Sett og sjekket
Løpende, gjensidig sjekk under klatring er en livsviktig sikring mot glipp i rutinene (fra Klatring nr 109, juli 2012).
Kursulykker
Hvorfor skjer det ulykker på klatrekurs? Hva kreves av instruktørene for å unngå dette? (Fra Klatring nr 106, november 2011).
Ung og ivrig
Unge tenåringer kan imponere med klatringen sin, men sikkerheten krever omtanke fra de voksnes side (fra Klatring nr 104, juli 2011).
Et fall fra maktens tinder
Førstemannsfall og sikringsteknikk anno 1908 (fra Klatring nr 103, mai 2011).
Bratt eierskap
En inneulykke belyser klatreveggeiernes plikt til ansvarlig drift, informasjon, aktsomhet, kunnskap og tiltak mot risiko (fra Klatring nr 100, desember 2010).
Overflødighetshornet
Redundans betyr "smør på flesk", og er kanskje det viktigste hjelpemidlet vi har for å komme helskinnet fra en klatretur. Denne artikkelen viser hvorfor og hvordan.
Klubbene er viktige!
Miljø og tiltak i en klatreklubb har stor betydning for klatresikkerheten.
Naturlig sikringskunst
Å gå på naturlige sikringer er klatring på sitt mest mangfoldige, krevende og berikende. Her følger noen gode råd (fra Klatring nr 116, september 2013).
Når bremsen ikke tar
Tull med taubremsen gir opphav til svært mange klatreulykker. Hvordan bruke den riktig? (Fra Klatring nr 4/2004).
Den vanskelige venstrehånda
Alle klatrere tar tak i det aktive tauet med den ene hånda for å hale når tauet skal mates inn eller ut av taubremsen. Det finnes ingen annen måte å gjøre det på, men noen ganger er det nettopp dette som fører til knall, fall og svidde fingre (fra Klatring nr 4/2008).
Tvetydig taurop, entydig utfall
Leding til standplass og leding til snufeste krever ulike rutiner, og ulike taurop (fra Klatring nr 3/2010).
Bolt inne, bolt ute
Etter mørke måneder på plast kommer våren på stein. Tida er inne for å riste litt i vintervanene og tilpasse dem til nye omgivelser.
Uhipt med helt hode?
Gode argumenter for å bruke hjelm - også i lavlandet.
Topptau er tingen?
Topptauing er ikke alltid så trygt som det føles, noe disse eksemplene viser. Det hele munner ut i noen gode råd om topptauing.
Rappellulykker
Gjennomgang av rappellulykker og tips for sikker rappellering.
Overhengende fare
Toppskavler er den lumskeste av alle farer i vinterfjellet - og en av de enkleste å unngå (fra Klatring nr 101, januar 2011).
Skjør og spennende
Fosseis er et levende materiale å klatre i, aldri likt og alltid spennende. Mange faktorer avgjør om isen er trygg eller utrygg å klatre på (fra Klatring nr 1/2009).
Om isøkser, uvaner og uante krefter
Ei isøks knakk - ikke pga materialfeil, men som følge av et fundamentalt metodeproblem.
Karabinerbrudd
Ytterligere et karabinerbrudd viser at åpen snapper i belastningsøyeblikket er et viktig faremoment.
Svikt i kamkiler og karabinere
Resultater fra to tester av ødelagt utstyr.
På bakgrunn av at det har blitt funnet svakheter i fjærene som skal bremse/trekke inn stroppen på sine autobelayer, har produsenten Perfect Descent sendt melding om frivillig tilbakekalling av stort sett hele sitt sortiment produsert mellom 2017 og 2019.
