Tips til bygging av klatrevegg

Planlegging av klatreanlegg:

Det er en rekke leverandører som kan levere og bygge klatrevegger i Norge. Disse leverandørene har kompetanse på bygging av gode klatrevegger. Det er mange typer konstruksjoner og overflater på en klatrevegg/buldrevegg. Når dette skal velges, bør en tenke på hva som er mest formålstjenlig i forholdt til de kravene som er ønskelig. Det kan være lurt å tenke nøye gjennom bruk/drift og vedlikehold av anlegget. Det er også mulig å bygge klatrevegger/buldrevegger selv, om en ønsker. Det er da viktig at anlegget bygges under de samme forutsetningene som for en ekstern leverandør.

Søknad om spillemidler til klatreanlegg

Det gis økonomisk støtte til bygging av klatrevegger i eksisterende haller, og til nye klatrehaller. Retningslinjer for søknaden er utarbeidet av Kultur - og kirkedepartementet. De har laget en oversikt og forklaring på hvordan en går frem for å søke om spillemidler til anleggsbygging. Ønsker du mer info om denne muligheten kan du se på NKF`s hjemmeside, eller klikke på denne lenken.

Belysning av klatrevegger

Det er viktig med god belysning og klare kontraster. Det er en fordel med lys vegg og mørkere farge på klatretakene. Refleksjon fra veggen, for eksempel på grunn av maling, kan i enkelte tilfelle virke hemmende. Det er laget en Norsk Standard NS- EN 12193, som beskriver kravene til belysning av klatrevegger. Standarden er delt inn i 3 klasser, kl 1-2-3. Klasse 1 er den klassen som gir best belysning og er et minimum av hva som anbefales av NKF. Det er vært å merke seg at lux er en ting, det som er avgjørende er plasseringen av belysningen og type belysning. NKF anbefaler at dette prosjekteres i hvert enkelt tilfelle. NKF har under utarbeidelse en veileder som beskriver hvordan belysning av klatrevegger kan løses. Denne vi publiseres her.

Norsk Standard NS-EN 12193. "Lys og belysning - Idrettsbelysning" kan bestilles fra Pronorm AS, Pb. 432 Skøyen, 0213 Oslo, tlf. 2204 9230.

Ventilasjon i klatreanlegg

Det er viktig med god ventilasjon i klatreanlegg. NKF anbefaler minimum 20m3 luft /m2 gulvareal. Det er lurt å installere CO2-giver, slik at anlegget blir behovstyrt. 

1. Hvem skal bruke veggen? Selv det er for en gjeng ivrige klatrere, er det likevel hensiktsmessig å bygge noe enklere klatring for rekruttering. Allikevel bør det kun unntaksvis bygges slakere enn vertikalt, og bare om en bygger et større anlegg. Tenk på fremtiden. Unge klatrere i dag vil utvikle seg til et mye høyere nivå en dagens klatrere, hvis de får de rette utfordringene. Tenk stort, bratt, teknisk og høyt.
2. Finér eller friform (glassfiber)? Ja takk, begge deler. For vanskeligere klatring enn 7 er finér å foretrekke, for enklere klatring er friform alltid stas. Ulempen med friform er at formasjonene forblir permanente. Dette misliker de ivrige, mens nybegynnere elsker det. Generelt kan det være lurt å be om mange skruhull for klatregrep og lite håndtak i strukturen, da dette øker bruksmulighetene. Bygges det et lite anlegg (maks 10-15 ruter) bør en holde seg til finér. Be om boltelinjer for hver meter, da er det lett å la ruter traversere (for konkurranser).
3. Høyde og overheng og sånn: Om mulig bør veggene være over 14 m høye – da kan en nemlig arrangere nasjonale konkurranser hvis de i tillegg har et overheng på minst 4m. Mer overheng og høyde er definitivt å foretrekke. Dette er viktig for at vi ikke skal stagnere klatreteknisk, fysisk og psykisk. Men dette må avveies mot hvor mye plass en får. Det er dumt å ha en vegg som duger til konkurranser, men ingen vegg for barn eller nybegynnere. 
4. Flerbrukshall? Dette kan være uheldig, for da må ofte klatrere vike for fotball og andre aktiviteter som truer med å skyte en ned fra veggen. Klatring medfører kalkstøv – iblant kan det være nødvendig å installere egne filtre på avtrekken om veggen(e) brukes mye. Men dette kan også fungere. Veggene i Sogndal og Stavanger (to av de aller største veggene i Norge) er i flerbrukshaller. Dette fungerer helt greit begge plasser. I store haller er det ofte høyt under taket, slik at veggen kan bli både høy og bratt.
5. Klatring eller buldring: Helst begge deler. Mange som klatrer buldrer, og omvendt. For at klatrerne lettest skal få utvikle seg, er begge deler en absolutt nødvendighet.
6. Utstyr. Be om V-toppfester i stål, og at alle bolter ustyres med slyngesett med sjakkel (maillon) og karabiner (strengsnapper) i stål. Er det meningen å topptaue, kan en be om at tauet går over en rund bom med diameter på minst 10cm – da varer tauene mye lengre. 

Buldrevegger

1. Buldrevegger bør ikke være høyere enn ca 4,2 meter, med mindre en bygger opp tjukkasene med rampe. Skal det toppes ut bør veggene være lavere (ca 3-3,5m).
2. Tjukkaser bør være minst 30cm tykke og passe myke. Tjukkasene skal være heldekkende.  Unngå for all del glipper mellom tjukkaser, det vil føre til beinbrudd og leddbåndskader.  Unngå dette med et sammenhengende dekke, eller i hvert fall solid festet overdekning. Legges tjukkasene rett på betong, er det vanlig å legge et lag underst med et støtdempende materiale. Tjukkasene bør bygges minst 2 meter ut fra det bratteste punktet på veggen.
3. Finér eller friform? Finér. Bygg gjerne større flater og bruk ulike bokser til å skape 3-dimensjonalitet. Disse har den fordel at de kan flyttes rundt på, og da blir veggen som ny.

Generelle råd mht det økonomiske:

1. Få flere tilbud, helst fra folk som spesialiserer seg på dette. I Norge er det fire spesialister som bygger klatrevegger:
   Friction Walls (Tjelmeland) tjelmelandfriksjon.com, 
   Citywall (Axon fjellsport / Jan Petter Brenfelt)
   Entre Prises (Jan Westby)
   Walltopia (Egas Sport AS v/ Hans-Christian Bråten eller Tomas Ottersen) egsport@egas.no. 
   Merk: Buldrevegger kan bygges av enhver snekker eller på dugnad, mens klatrevegger skal ha CE-godkjenning og bør lages av spesialiserte firmaer. Husk gjerne å be om årlige etterkontroller, dette er typisk en prutesak. 
2. Det er vrient å få lån til klatreanlegg, siden ingen banker tar pant i klatrevegger. Enten må det stilles sikkerhet, eller så finner en pengene på andre måter. Å søke spillemidler gjennom en klubb er en hyppig brukt metode for den som er tålmodig og «kan å søke».
3. Som med alle byggesaker er forsinkelser vanlig. Det kan være lurt å avtale dagbøter o.l. siden disse kan få økonomiske konsekvenser for deg. Det er også lurt å presisere avstand inn til bakvegger o.l. slik at du får utnyttet plassen best mulig, og presisere høyden for å få full takhøyde på veggene.

Byggetekniske råd om klatrevegg:

En klatrevegg må være en trygg installasjon, og sikkerhet er absolutt første bud.
For å nå dette målet, er det helt nødvendig å følge til punkt og prikke de normer som til enhver tid er gjeldende. Alle prosjekter skal gjøres i overensstemmelse med følgende normer:

• UNE 12572 (Norm for klatrevegger)
• NBE. EA-95 (Norm gjeldende stålkonstruksjoner)
• NBE. AE-88 (Statiske beregninger av bygninger)

Klatrevegger gjøres med individuell tilpasning til hvert enkelt installasjonssted, basert på nøye analyser og/eller etter kravspekk fra kunder.

Topptaufester

Vi viser her to alternativer til topptaufester. Den første er komplett og monteres med 10 eller 12 millimeters bolt etter leverandørens anvisning. Det til høyre må det monteres en ekstra bacup med slynge som festes til en av hengerne. Det er anbefalt å benytte slynge som låses fast med karabin. På klatrevegger som er montert inne bør det være klipp inn anker.

 

Topptaufestet skal tåle en belastning på 20kN. Dette gjøres ved å fordele lasten på hele konstruksjonen, eller overføre lasten til hoved – eller vertskonstruksjon.

Dette kan løses ved å legge en 48 x 148 millimeter C 18 løpende på baksiden av bærekonstruksjonen. Dimensjonene må beregnes i hvert enkelt tilfelle. Det må legges en stoppskive + sprengskive mellom låsemutter. Dette for å unngå at hengerne på yttersiden vrir seg ut av stilling.

Mellomforankringer

For å kunne lede ruter på en sikker måte anbefaler NKF å plassere hengere på følgende måte fra gulvet og oppover: Til første henger ca. 3,5 meter, så 0,9 – 1 meter til neste og deretter 0,9 – 1,2 meter. Når dette planlegges må det tas hensyn til den totale lengden. Det er viktig at avstanden fra gulv til første og andre henger er som beskrevet (dette for i størst mulig grad å unngå bakkefall). Linjen deles inn i omtrent like deler over dette, men ikke noe særlig over 1,2 meter mellom hengerne.

Det er ikke tillatt å feste hengere direkte i klomuttere. Dette fordi gjengene er det svakeste leddet i innfestningen og ikke uttrekksverdien av klomutteren. Denne varierer svært mellom kvaliteten på kryssfinerer og kan ikke legges til grunn i en beregning.

Mellomforankringen skal tåle en belastning på 20kN. Dimensjonene må beregnes i hvert enkelt tilfelle. Det må legges en stoppskive + sprengskive mellom låsemutter. Dette for å unngå at hengerne på yttersiden vrir seg ut av stilling. 

Det er ingen krav at det skal kunne ledes på alle linjene i et klatreanlegg. Det er derimot noe som leverandør og kunde må avklare før veggen bygges. NKF anbefaler at ALLE  linjer kan ledes. Dette fordi bruksverdien og fleksibiliteten av veggen blir større.

Innfesting av treverk til stålbjelke

Dette kan løses ved å benytte beslag som festes over flensen på stålbjelken. Det kan om nødvendig benyttes gjennomgangsbolter eller skruer til innfestingen av beslaget til bærekonstruksjonen. Dimensjonene må beregnes i hvert enkelt tilfelle.

Støtmatter

NKF anbefaler at det legges støtmatter under en hver klatrevegg. Støtmattene bør minimum dekke det området som defineres som fallsektor. Det finnes flere tykkelser av støtmatter, vi anbefaler minimum 5 cm tykkelse. Mattene er som regel 0,5 x 1 meter i størrelse.

Bygging av buldrevegger

Ved bygging av buldrevegger anbefaler NKF 4,5 meter som største høyde på vegen. Fallsektor må sikres med tjukkas eller tilsvarende. Ved bruk av flere enheter er det viktig at disse festes til hverandre på en forsvarlig måte.