Veiledere
Et nyttig verktøy for klatreklubber som skal gjennomføre organisert klatreaktivitet utendørs!
Veilederen innholder:
- En enkel innføring i gjeldende lovverk, med vekt på hvordan dette praktisk kan imøtekommes i klubb
- Oversikt over krav til instruktørkompetanse
- Gjennomgang av de forskjellige typer aktiviteter utendørs
- Eksempler på risikoanalyser for noen av de vanlige typer aktivitet som kan organiseres utendørs.
Artikler
Ille bra inne! En gjennnomgang av statistikk fra ulykker ved innendørs klatring gjennom de to siste tiår, med tanker om årsaker, sammenhenger og tiltak for å bedre sikkerheten (fra mars 2019).
Gravide og klatring Hvor lenge kan jeg klatre når jeg er gravid? NKF har jobbet med å finne informasjon om hvor lenge det er forsvarlig å klatre når du er gravid.
Utdrag fra Innføring i klatring - Sikkerhet Hvorfor skjer klatreulykker?
Hvorfor skjer de, og hvordan kan vi unngå dem? Kapittel 10 i forbundets lærebok "Innføring i klatring" (Akilles forlag) forteller hvilke faremomenter du bør være oppmerksom på, og tips til å berge seg unna dem.
Fortsatt ille ute inne? Tross kontrollerte omgivelser skjer det mange ulykker på innevegg. Årsakene er enkle, og like enkle er de tre rådene for å forhindre ulykkene (fra Klatring nr 102, mars 2011).
Sett og sjekket Løpende, gjensidig sjekk under klatring er en livsviktig sikring mot glipp i rutinene (fra Klatring nr 109, juli 2012).
Krevende kurs Hvorfor skjer det ulykker på klatrekurs? Hva kreves av instruktørene for å unngå dette? (Fra Klatring nr 106, november 2011).
Ung og ivrig Unge tenåringer kan imponere med klatringen sin, men sikkerheten krever omtanke fra de voksnes side (fra Klatring nr 104, juli 2011).
Et fall fra maktend tinder Førstemannsfall og sikringsteknikk anno 1908 (fra Klatring nr 103, mai 2011).
Bratt eierskap En inneulykke belyser klatreveggeiernes plikt til ansvarlig drift, informasjon, aktsomhet, kunnskap og tiltak mot risiko (fra Klatring nr 100, desember 2010).
Overflodighetshornet Redundans betyr "smør på flesk", og er kanskje det viktigste hjelpemidlet vi har for å komme helskinnet fra en klatretur. Denne artikkelen viser hvorfor og hvordan.
Klubbene er viktige! Miljø og tiltak i en klatreklubb har stor betydning for klatresikkerheten.
Lov, rett og fagstoff
Stoff fra disse rapportene kan brukes fritt, under forutsetning av at kilden blir oppgitt.
"Hvem får skylda"Denne artikkelen tar for seg ansvarsforholdene knyttet til bolting av klatrefelt. Artikkelen sto på trykk i bladet Klatring i september 2011.
"Bratt eigerskap" En inneulykke belyser klatreveggeiernes plikt til ansvarlig drift, informasjon, aktsomhet, kunnskap og tiltak mot risiko. Artikkelen sto på trykk i bladet Klatring i desember 2010.
Klatring og erstatningsansvar
Utredningen besvarer noen av de viktigste spørsmålene knyttet til mulige erstatningsansvar i forbindelse med klatring. Utarbeidet for NKF av Pål Jensen.
Rapport fra sikkerhetsseminar i 2000 Nyttig stoff om risikofaktorer i klatring, basert på innlegg av bl.a. Pit Schubert i DAV/UIAA, Christoffer Serck-Hanssen og Jens Rolfsen.
Sikkerhetskomiteens rapport 2000-2001 Oversikt og analyser av klatreulykker i 2000 og 2001, med flere artikkelvedlegg.
Ulykkesanalyse og metoderåd
Naturlig utvalg Å gå på naturlige sikringer er klatring på sitt mest mangfoldige, krevende og berikende. Her følger noen gode råd (fra Klatring nr 116, september 2013).
Når bremsen ikke tar Tull med taubremsen gir opphav til svært mange klatreulykker. Hvordan bruke den riktig? (Fra Klatring nr 4/2004).
Den vanskelige venstrhånda Alle klatrere tar tak i det aktive tauet med den ene hånda for å hale når tauet skal mates inn eller ut av taubremsen. Det finnes ingen annen måte å gjøre det på, men noen ganger er det nettopp dette som fører til knall, fall og svidde fingre (fra Klatring nr 4/2008).
Tvetydig taurop, entydig utfall Leding til standplass og leding til snufeste krever ulike rutiner, og ulike taurop (fra Klatring nr 3/2010).
Bolt inne, bolt ute Etter mørke måneder på plast kommer våren på stein. Tida er inne for å riste litt i vintervanene og tilpasse dem til nye omgivelser.
Uhipt med helt hode Gode argumenter for å bruke hjelm - også i lavlandet.
Topptau er tingen Topptauing er ikke alltid så trygt som det føles, noe disse eksemplene viser. Det hele munner ut i noen gode råd om topptauing.
Rappellulykker Gjennomgang av rappellulykker og tips for sikker rappellering.
Spesielle faremomenter
Overhengende fare Toppskavler er den lumskeste av alle farer i vinterfjellet - og en av de enkleste å unngå (fra Klatring nr 101, januar 2011).
Skjør og spennende Fosseis er et levende materiale å klatre i, aldri likt og alltid spennende. Mange faktorer avgjør om isen er trygg eller utrygg å klatre på (fra Klatring nr 1/2009).
Om isøkser, uvaner og uante krefter Ei isøks knakk - ikke pga materialfeil, men som følge av et fundamentalt metodeproblem.
Utstyrssvikt
Karabinerbrudd Ytterligere et karabinerbrudd viser at åpen snapper i belastningsøyeblikket er et viktig faremoment.
Svikt i kamkiler og karabinere Resultater fra to tester av ødelagt utstyr.
